Skrivemaskinen

nå skal du høre på meg sa han. det som ikke fantes var ikke der
før jeg sa at det ikke fantes. ordene. altså. eller detét. røyken
Siver gjennom lungene som en sky nei det svir i øynene. du og du kjenner
lukten av svidde hår. i nesen. lungene fylles av mystikk. det blir mørkt ..

katten er en refleksjon av speilet.

.. som sjelen. det er en refleksjon. som katten. tåren som triller er
sorgen som kommer i det du forstår mystikken bak røyken.
ikke bare røyken den grå strimen som siver ut i det du i et desperat for-
søk prøver å røyke og skrive samtidig.
magen er fylt av de merkeligste sanser. det var ikke maten, men følelsen
du fikk da du med en lat eller elegant bevegelse løftet skjeén til munnen
og svelget...

du lusker rundt lille katt og oppdaget verden i et innestengt rom.
kinesiske lamper er en smak av sin sans. og som oftest røde.
jeg tenker at. dette er en inspirasjonskilde av et tikkende bråkete slag
men positivt.

kandunoengang sett. lese fransk. ja det kan jeg sier jeg i et elegant
forsøk på å være smart. skal jeg lese for deg? jeg vet hva det betyr men det
er for sterke ord til at jeg kan si dem høyt. ut. tror du. det er sant.

når man går tom for ord skriver man bare tomme ord.

etterpå skal dette sies høyt. men dette er et mystisk ord som ikke kan
sies høyt før jeg vet det. det blir en prøve i seg selv.

tror du det hjelper å rette med blyant når alt står stemplet med
STORE SVARTE BOKSTAVER

blekk i seg selv er en fin ting når det er fanget inni en durendes
skrivemaskin. tror du.

er du enda ikke ferdig å beruse deg. når skal denne kvelden ta ende for
DEG. Jeg tenkte at. jeg. jeg tenkte at. denne kvelden, må du?
MÅ du alltid gjøre sånn? det lukter svidd her.


da maskinen nok en gang ble slått på, var det forsent. du var allerede gått med et presist "hejdå" smelt i fjeset mitt. pluss et kyss på hodet
men det ankom forsinket. rommet ble. lydene i rommet ble plutselig forsterket med fraværet av en person. de smalt inn i veggene og rikkosjerte tilbake så jeg falt overende.
ned på gulvet der plankene er lyse og blanke
av stille febrilsk perfeksjonisme.
der støvet hersker som et land av ørkendsand.
der monsterne er søte og klorer deg på bena og avslutter med et
bit, slikk
og til slutt det fortreffende mjauet...
der verden er tom for blekk og røyk.
og kattene prøver å spise opp det eneste
du har igjen.