in the progress

Under utvikling...

Paintfun

Jeg kjedet meg litt masse også tegnet jeg litt på paint.. fansy ny paint for windows 7 :) og her er resultatet...

Drømmer i upasselige sømmer

Nei, Jeg er ikke gal. Eller hvem vet? Jeg har bare mange sprø drømmer. Og dette er nattens drøm. (nei, jeg vil ikke dø eller noe slikt, jeg bare drømte en veldig merkelig drøm)

Å nei, armen min! Det begynner å komme hull på håndleddet. Sår som etser seg større og større, hva skal jeg gjøre?

Ta det med ro, jeg skal hjelpe deg. Se, smør denne kremen på, den hjelper for smertene.

Takk.

Hvis du vil så kan jeg kutte et hull på halsen din med tapetkniven, så kan du legge deg ned og hvile og så går alt over snart.

Hæ, ja okei, gjør det. Gjør det vondt?

Neida det skal gå så fint så, bare legg deg ned. Sånn ja.

Hun kutter et dypt sår på ventre side av halsen min, jeg legger meg ned og kjenner at jeg begynner å bli svimmel. Det varme bloder renner langsomt nedover halsen min og drypper ned på den hvite sofastolen. Der vokser den røde flekken seg større og større........................

...............................

Vent! Nei, hva skjer? Dør jeg nå?

Ja. Bare ligg stille og rolig og slapp av så skal alt gå så fint så og snart er alle smertene dine
over.

Jamen, nei,vent. Dør jeg? Jeg, jamen. Jeg er ikke klar for å dø... Jeg har jo så vidt levd. Og jeg har ikke gjort alt det jeg vil. Og sagt alt. Og tenk på alle. Nei, nei stopp! Er det forseint? Å nei hva skal jeg gjøre?

Er du sikker på at du ikke vil dø?

Ja! Hjelp meg.

Ok. Det går fint, jeg skal stoppe blødningen jeg.

Hun tørker vekk blodet fra halsen min og legger forsiktig bomull og bandasjer på. Såret stopper å blø men jeg føler meg fortsatt litt svimmel og merkelig. Det må ha vært etter alt blodtapet.

Alt er litt rart, en merkelig opplevelse, jeg følte meg nesten helt hypnotisert, som om døden var eneste utvei, men så midt i det hele så var det akkurat som et lys ble skrudd på og jeg forsto plutselig alt som skjedde rundt meg.

Høstmørket

Bladene lusker seg bortover veien,

kryper forbi det svaket lyset.

Du stirrer tomt rundt deg

mens sansene er pinsomt beredt på alt som røres.

Skyggene svaier i stillhetens musikk,

Vinden suser usynlig forbi.

Hvor gikk alle menneskene?

Resultat av folkehøyskole og malerom :-)

Landet som ikke er

Jeg har en liten magisk dagbok der jeg har skrevet ned litt forskjellig fra tid til annen. Her fant jeg et dikt som jeg skrev til en stil en gang. Det har blitt forandret litt på siden. Det er et merkelig dikt skrevet av en merkelig meg som tenkte det kanskje ville passe inn i min like merkelige blogg. :-)

Landet som ikke er

Jeg drømte en natt om et land.
Halve landet var ørkensand,
men til venstre lå det et hav
og midt på havet fløt det en and.

Jeg drømte en natt om et merkelig sted
i ørkenen så jeg en mann som red.
Mot høyre han red, der lå det en skog
og midt i skogen et fjell av ved.

Jeg drømte en natt om en underlig mann.
Han red i skogen ved siden av vann,
foran ham fjellet av ved,
gjemt i en skog, omringet av sand.

Jeg drømte en natt om en merkelig plante,
den var underligere enn Dante!
På toppen av et vedfjell den sto,
og vokste opp av en gammel grå vante.

Jeg drømte at mannen gikk av sin hest med et hopp,
og klatret opp til vedfjellets firkantede topp.
Så var han endelig oppe,
men da frøs mitt blikk og også min kropp.

Mannen så på planten som var en rose,
hans blikk en underlig melankose.
Han løftet den varsomt opp,
og hans øyne fyltes av saltvannets dose.

Han tok så rosen i sin venstre neve,
og pekte med hele sin ånd til å leve.
Så snudde han vekk fra havet og pekte mot høyre,
og begynte plutselig underligt å sveve.

Jeg undret meg over det merkverdige syn
og hevet det ene øyenbryn.
Da så han mot den mørke himmel,
der hørte jeg torden og så kom lyn.

Hans blikk for over skogens trær,
så raskt tilbake til det ulende vær.
Så sa han med høylytt stemme,
"Dette er landet som ikke er!"

deep blue sea

Noen av bildene jeg tok under og over vann, fra frankrike.